Creative space

Før sommeren begynte på ordentlig dro jeg solo på en spontantur til København, bodde hos fine venner og spiste middag med andre fine venner. I min solotid når alle jeg kjente var på jobb trasket jeg gatelangs, kjøpte nye sommertopper og strikket på kafé, hvorpå en eldre dame kalte meg flittig, og det slo meg hvor sjelden jeg bruker ordet flittig, det er jo egentlig et godt ord.

Og det som åpenbarte seg for meg når jeg trasket gatelangs var himmelen i form av Creative Space – Danmarks første paint your own pottery cafe. Jeg hadde det så bra når jeg satt der og malte, drakk limonade og omringet meg med pastellfarger. Jeg malte to fat som Creative Space senere glaserte og brente for meg, og fine venner hentet ut og sendte meg i posten. Og jeg vil så gjerne tilbake for å male mer.

The thing is

Kjære journalen. Long time, no see. Jeg har hatt så lyst å oppdatere deg, finpusse på deg, ordne på kategoriene dine og kanskje kline til med en ny bakgrunnsfarge. Men livet skjer, og selv de snilleste jentene får hjertesorg. Helt til de plutselig en dag reiser seg igjen, spiser bamsemums og oppdaterer journalen sin. Så her er jeg! Og her er høsten, og her er fin poesi.

The Thing Is

av Ellen Bass

to love life, to love it even
when you have no stomach for it
and everything you’ve held dear
crumbles like burnt paper in your hands,
your throat filled with the silt of it.
When grief sits with you, its tropical heat
thickening the air, heavy as water
more fit for gills than lungs;
when grief weights you like your own flesh
only more of it, an obesity of grief,
you think, How can a body withstand this?
Then you hold life like a face
between your palms, a plain face,
no charming smile, no violet eyes,
and you say, yes, I will take you
I will love you, again

Hjemmelaget

Dette toget med hjemmelagede gaver har ikke helt gått i fra meg på perrongen. Nylig satt jeg på til neste stasjon. Disse malte trekassene og oppbevaringsposene i tekstil fikk nylig i en drivhusglad mann i bursdagsgave. Tanken var at et fint drivhus trenger oppbevaringsløsninger som er finere enn gjennomsiktige plastkasser, enn hvor praktisk sistnevnte er. Så jeg sydde oppbevaringsposer som kan henges opp av en gardin som jeg hadde kjøpt på Marita butikken i Oslo. Kassene har jeg kjøpt på Jula og malt med rester av Palmetto.

Dette med hjemmelagede gaver er en liten jungel. Ikke alle liker å få det, ikke alle liker å gi det, mange tror at motivasjonen bak er å spare penger og noen syns det lukter hippievibber og brukte sokker. Jeg sliter litt med å forstå dette, men det er uansett slik at å lage en hjemmelaget gave til noen som ikke setter pris på det er helt pyton. Jeg har strikket min andel ubrukte plagg. Så, trikset er å kun lage gaver til dem du vet eller i det minste oppriktig tror vil sette pris på det. Kjøp en gøy kokebok til de andre. Det er DET som vil spare deg for tid og penger.

17. mai frokost

For en deilig boble av fridager dette er. På 17.mai hadde jeg de nærmeste venninnene + følge på frokost, det var trivelige saker. Jeg fikk for et slags bruschetta tema, jeg jobber best når jeg har et tema å forholde meg til. Sånn her så det ut. Blomster fra hagen på Grimstad, duk fra fretex og ymse service fra zara home og bruktbutikk.

Selv om det var bruschetta tema så måtte 17. mai klassikeren eggrøre og spekeskinke med.

Andepaté med pære og pistasj.

Ricotta og snøfrisk med tomat og nektarinsalsa.

Den udødelige klassikeren bananbrød, med en litt fancy versjon av nugatti.

Nyt siste pinsefridag!

 

Det er sommer

36/100

Det er sommer i Bergen i dag og 100 dagers prosjektet rusler og går. Jeg er allerede stolt over å ha produsert et bilde hver dag i 36 dager, og jeg er ikke en gang halvveis. Noen bilder bærer nok litt preg av at jeg rett før jeg stuper i seng har kommet på at; shit pomfritt, jeg har glemt å ta bilde i dag. Men sånn er livet, fullt av ting man kommer på rett før man skal legge seg.

Jeg planlegger å lage en fin fotobok med en samling av alle de 100 bildene når prosjektet er ferdig. Det er gulroten. Et ferdig produkt.

Jeg pønsker også litt på hva prosjektet mitt skal være til neste år, jeg ser med sikkel i munnviken og store øyne på min hobbyhelt Elise Joy sitt prosjekt i år; 100 craft adventures. Et drømmeprosjekt, men også et tidkrevende og stort prosjekt. Vi får se. Enn så lenge skal jeg konsentrere meg om årets. Jeg er ikke en gang halvveis i årets prosjekt før jeg planlegger neste års, det kan jeg ikke gjøre noe annet enn å fnise litt av.

Ha en fin uke!