Hjemmelaget

Dette toget med hjemmelagede gaver har ikke helt gått i fra meg på perrongen. Nylig satt jeg på til neste stasjon. Disse malte trekassene og oppbevaringsposene i tekstil fikk nylig i en drivhusglad mann i bursdagsgave. Tanken var at et fint drivhus trenger oppbevaringsløsninger som er finere enn gjennomsiktige plastkasser, enn hvor praktisk sistnevnte er. Så jeg sydde oppbevaringsposer som kan henges opp av en gardin som jeg hadde kjøpt på Marita butikken i Oslo. Kassene har jeg kjøpt på Jula og malt med rester av Palmetto.

Dette med hjemmelagede gaver er en liten jungel. Ikke alle liker å få det, ikke alle liker å gi det, mange tror at motivasjonen bak er å spare penger og noen syns det lukter hippievibber og brukte sokker. Jeg sliter litt med å forstå dette, men det er uansett slik at å lage en hjemmelaget gave til noen som ikke setter pris på det er helt pyton. Jeg har strikket min andel ubrukte plagg. Så, trikset er å kun lage gaver til dem du vet eller i det minste oppriktig tror vil sette pris på det. Kjøp en gøy kokebok til de andre. Det er DET som vil spare deg for tid og penger.

17. mai frokost

For en deilig boble av fridager dette er. På 17.mai hadde jeg de nærmeste venninnene + følge på frokost, det var trivelige saker. Jeg fikk for et slags bruschetta tema, jeg jobber best når jeg har et tema å forholde meg til. Sånn her så det ut. Blomster fra hagen på Grimstad, duk fra fretex og ymse service fra zara home og bruktbutikk.

Selv om det var bruschetta tema så måtte 17. mai klassikeren eggrøre og spekeskinke med.

Andepaté med pære og pistasj.

Ricotta og snøfrisk med tomat og nektarinsalsa.

Den udødelige klassikeren bananbrød, med en litt fancy versjon av nugatti.

Nyt siste pinsefridag!

 

Det er sommer

36/100

Det er sommer i Bergen i dag og 100 dagers prosjektet rusler og går. Jeg er allerede stolt over å ha produsert et bilde hver dag i 36 dager, og jeg er ikke en gang halvveis. Noen bilder bærer nok litt preg av at jeg rett før jeg stuper i seng har kommet på at; shit pomfritt, jeg har glemt å ta bilde i dag. Men sånn er livet, fullt av ting man kommer på rett før man skal legge seg.

Jeg planlegger å lage en fin fotobok med en samling av alle de 100 bildene når prosjektet er ferdig. Det er gulroten. Et ferdig produkt.

Jeg pønsker også litt på hva prosjektet mitt skal være til neste år, jeg ser med sikkel i munnviken og store øyne på min hobbyhelt Elise Joy sitt prosjekt i år; 100 craft adventures. Et drømmeprosjekt, men også et tidkrevende og stort prosjekt. Vi får se. Enn så lenge skal jeg konsentrere meg om årets. Jeg er ikke en gang halvveis i årets prosjekt før jeg planlegger neste års, det kan jeg ikke gjøre noe annet enn å fnise litt av.

Ha en fin uke!

Balkongen: før og etter

Voilà!

Mandagskaramell. Første fase av balkongprosjektet er ferdig. Her er ikke før-bildene så spennende, balkongen var bare helt tom og hvit fra før. Et ypperlig blankt lerret. Jeg har malt skilleveggen i Savanna Sunset, det var det jeg hadde stående. Det er jo innendørsmaling, men balkongen er så godt som helt innebygget og jeg er ikke fremmed for å bytte farge neste år dersom det ikke holder så bra.

Jeg skriver første fase fordi jeg pønsker på å ta vekk treplattingen og legge fliser, fordi jeg forrige uke forvillet meg inn på et flisesalg og før jeg viste ordet av det hadde jeg kjøpt 8 kvm med små grønn-blå fliser. Yolo.

Sofaen fikk jeg av noen som ville gi den vekk på Finn. Takk snille folk. Jeg elsker den. Sitteputen var i god stand og har fått nytt trekk av en gammel duk jeg har kjøpt til 20 kr en gang. Bordet er en skohylle som jeg fikk med meg fra gjenbrukstasjonen i vinter, som jeg har malt i samme farge som veggen. Kanskje jeg bytter den ut med et lite rundt bord om jeg snubler over det? Kanskje ikke?

Terrassekassene er litt arv, og litt fra Søstrene Grene. Fordi det er lite sol på den overbygde terrasse så har jeg foreløpig gått for eføy, pletter og kløver.

En arvet potte og en fra Hageland.

Loppemarkedsfunn til ti kroner.

Når det er særlig fint vær så flytter også denne kompisen ut fra stuen, mitt første og hittil eneste designmøbel kjøp, Acapulco stolen. Den har fulgt meg i snart syv år, forutenom da jeg bodde i Oslo, da var den på kost og losji hos min søster. Nå er vi gjenforent. 

Blodrips fra Grimstad og fat fra loppemarked. Planene var egentlig å knuse disse fatene og bruke dem som fliser på noen heller jeg har støpt i betong. Men så passet de jo så utrolig godt på terrassen, så jeg vet ikke lenger om jeg klarer å heve hammeren.

Plantesesongen er jo knapt i gang, så jeg har noen tomme potter som venter på mynte, gressløk, blomkarse og kornblomst og annet som er under spiring.

God mandag!

Det tror jeg man enkelt kan lage selv

Jeg har lenge trodd at alle elsket å lage ting; sy, strikke, snekre, male, klippe, lime, teipe, tegne, skrive og male. De siste par årene har det gått opp for meg, som en åpenbaring, at ikke alle ELSKER å lage ting, selv om de aller fleste liker å lage noe. Og det er ikke slik at det ene er bedre enn det andre, jeg tror bare at noen foretrekker å lage fremfor å kjøpe og noen foretrekker å kjøpe fremfor å lage.

Av og til føler jeg at det er upassende å si ‘Det tror jeg man enkelt kan lage selv’selv om jeg er sikker på at det er en daglig frase i hodet mitt. Er det fordi at det kan høres ut som man skal kopiere originalen (som forøvrig ikke er intensjonen)? Eller er det fordi lage selv fortsatt har et litt snev av shabby chic og hvitmalte paller over seg? Jeg vet ikke helt? I noen tilfeller er beskrivelsen hjemmelaget en positiv greie og i andre tilfeller er det ikke det.

Jeg tror det er viktig at den som sitter på toppen av en stadig sprutende kreativ fontene setter pris på den gavepakken det er. Fortrinnsvis ved  å sette ideene ut i live, det være seg å støpe en måneformet og flislagt benk (guilty) eller å skrive en novelle (not guilty (yet)), eller i det minste pleie de gode ideene til man har fått tak i sement og skrivesaker.

Jeg har en mor som alltid har syltet, saftet, sydd, strikket og laget egne blomsterbukketter som om det var det mest naturlige i verden og en far som fortsatt prøver å utvikle den ultimate fuglemateren til å ha utenfor hytten, de omtaler seg som realister og snakker lite om den kreative gavepakken. Men jeg vet at de besitter den.

God helg fra hobbykroken!