Balkongen: før og etter

Voilà!

Mandagskaramell. Første fase av balkongprosjektet er ferdig. Her er ikke før-bildene så spennende, balkongen var bare helt tom og hvit fra før. Et ypperlig blankt lerret. Jeg har malt skilleveggen i Savanna Sunset, det var det jeg hadde stående. Det er jo innendørsmaling, men balkongen er så godt som helt innebygget og jeg er ikke fremmed for å bytte farge neste år dersom det ikke holder så bra.

Jeg skriver første fase fordi jeg pønsker på å ta vekk treplattingen og legge fliser, fordi jeg forrige uke forvillet meg inn på et flisesalg og før jeg viste ordet av det hadde jeg kjøpt 8 kvm med små grønn-blå fliser. Yolo.

Sofaen fikk jeg av noen som ville gi den vekk på Finn. Takk snille folk. Jeg elsker den. Sitteputen var i god stand og har fått nytt trekk av en gammel duk jeg har kjøpt til 20 kr en gang. Bordet er en skohylle som jeg fikk med meg fra gjenbrukstasjonen i vinter, som jeg har malt i samme farge som veggen. Kanskje jeg bytter den ut med et lite rundt bord om jeg snubler over det? Kanskje ikke?

Terrassekassene er litt arv, og litt fra Søstrene Grene. Fordi det er lite sol på den overbygde terrasse så har jeg foreløpig gått for eføy, pletter og kløver.

En arvet potte og en fra Hageland.

Loppemarkedsfunn til ti kroner.

Når det er særlig fint vær så flytter også denne kompisen ut fra stuen, mitt første og hittil eneste designmøbel kjøp, Acapulco stolen. Den har fulgt meg i snart syv år, forutenom da jeg bodde i Oslo, da var den på kost og losji hos min søster. Nå er vi gjenforent. 

Blodrips fra Grimstad og fat fra loppemarked. Planene var egentlig å knuse disse fatene og bruke dem som fliser på noen heller jeg har støpt i betong. Men så passet de jo så utrolig godt på terrassen, så jeg vet ikke lenger om jeg klarer å heve hammeren.

Plantesesongen er jo knapt i gang, så jeg har noen tomme potter som venter på mynte, gressløk, blomkarse og kornblomst og annet som er under spiring.

God mandag!

Det tror jeg man enkelt kan lage selv

Jeg har lenge trodd at alle elsket å lage ting; sy, strikke, snekre, male, klippe, lime, teipe, tegne, skrive og male. De siste par årene har det gått opp for meg, som en åpenbaring, at ikke alle ELSKER å lage ting, selv om de aller fleste liker å lage noe. Og det er ikke slik at det ene er bedre enn det andre, jeg tror bare at noen foretrekker å lage fremfor å kjøpe og noen foretrekker å kjøpe fremfor å lage.

Av og til føler jeg at det er upassende å si ‘Det tror jeg man enkelt kan lage selv’selv om jeg er sikker på at det er en daglig frase i hodet mitt. Er det fordi at det kan høres ut som man skal kopiere originalen (som forøvrig ikke er intensjonen)? Eller er det fordi lage selv fortsatt har et litt snev av shabby chic og hvitmalte paller over seg? Jeg vet ikke helt? I noen tilfeller er beskrivelsen hjemmelaget en positiv greie og i andre tilfeller er det ikke det.

Jeg tror det er viktig at den som sitter på toppen av en stadig sprutende kreativ fontene setter pris på den gavepakken det er. Fortrinnsvis ved  å sette ideene ut i live, det være seg å støpe en måneformet og flislagt benk (guilty) eller å skrive en novelle (not guilty (yet)), eller i det minste pleie de gode ideene til man har fått tak i sement og skrivesaker.

Jeg har en mor som alltid har syltet, saftet, sydd, strikket og laget egne blomsterbukketter som om det var det mest naturlige i verden og en far som fortsatt prøver å utvikle den ultimate fuglemateren til å ha utenfor hytten, de omtaler seg som realister og snakker lite om den kreative gavepakken. Men jeg vet at de besitter den.

God helg fra hobbykroken!

Hagedilla

Jeg har tilbrakt de to siste ukene med å kjøre trillebår, plante plen, sette opp plantekasser, klippe bærbusker, fjerne 100 (?) gullregn busker, plante druer, så blomsterfrø (kornblomst, blomkarse, ringblomst – alle spiselige), flytte en rosebusk og se på hageprogrammer på kveldstid. Her kan jeg anbefale Hagen min på NRK og Big dreams, small spaces på Netflix -sistnevnte med Monty Don en hagekjendis i Storbritannia som alle damene blir fnisete av.

Jeg tror det er litt sånn jeg er, at jeg går inn i prosjektet med hud og hår, og går ut igjen med utrolig mye skitt under neglene. Det gjør jo at det blir effektivt, men intensivt og jeg glemmer at det finnes et liv der ute i sivilisasjonen hvor de har cappuccino, rene klær og en tebrødjournal.

Jeg er langt fra en hageguru, jeg bare stoler på magefølelsen, råd fra rutinerte foreldre, hardt arbeid og læringskurven. Så nå er snart (etter en ettermiddagsøkt i dag) hagen på grimstad klar for vår. Da tar jeg meg en liten pause og vender snuta mot prosjekt balkongen i byen. Jeg bor jo fortsatt i byen, men jeg holder det gamle huset på Grimstad ved like og hagen fin, for drømmen er jo å renovere det en gang og flytte tilbake.

Men på balkongen i byen, der skal jeg sikre noen før- og etter-bilder. Med vårsolen kommer ny prosjektånd og arbeidslyst, og den skal man benytte seg av. Ha det fint så lenge!

Gule tulipaner

1/100

I dag kjøpte jeg 10 gule tulipaner på billigsalg, fordi er påsken over. Fra en dag til neste er vi plutselig lei gult, lei anton berg marsipan, lei lammelår og alt det andre vi hamstret rett før helgen. Det er jo helt sjukt. Jeg er ikke bedre selv, hva er det som gjør at jeg umiddelbart føler meg ferdig med påskeliljer? Hvem bestemmer at det skal være slik? Muligens de som vil at vi skal handle mer? Jeg elsker gult og marsipan året rundt og skal herved prøve å stå i mot presset.