Selvforsyning i praksis

Da jeg var høy på livet på bokhandelen en dag (les: hadde fått lønn) kjøpte jeg denne. Fin bok, mange gode tips og tanker for et liv med mindre 8-16 jobb og mer dyrking, snekring, vedhogst og matlaging. Slik jeg og mange andre kontorrotter drømmer om å ha det på sikt.

Selv om boken var estetisk fin satt jeg egentlig igjen med følelsen: overveldet. En del av meg blir giret og får lyst til å dyrke sopp i en søppelsekk og vaske håret med egg. Men så kommer hverdagen og Meny har skikkelig mye bra sopp og jeg elsker lukten av sjampoen min fra Davines. Det høres litt grisete ut med både soppdyrking og egg i håret. Forfatteren skriver flere ganger at hun vil inspirere alle til å dyrke litt, heller enn at leseren føler at en må gjøre alt, der faller boken litt igjennom syns jeg. Etter å ha lest boken var jeg så overveldet at jeg bestemte meg for at det ikke blir noen store dyrkeprosjekter på meg i år. Boken viser så mye jeg kunne/burde/skulle ha gjort.

Men jeg er ikke helt i kjelleren altså, jeg tenker bare at den første våren og sommeren i nytt-gammelt hus blir fokuset mitt heller å ta vare på alt det som er der fra før, heller enn å plante masse nytt. Blomster, busker, solbær, blåbær, bringebær, plommer og ramsløk skal bli klippet, pjusket på og foredlet til de deiligste syltetøy og oljer. Som jeg sikkert spiser opp med en gang, heller enn å lagre i en jordkjeller til november. Men pytt sann!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *