Oppdatering fra syrommet

Jeg har jo så smått insinuert at jeg har børstet støvet av symaskinen min. Jeg har alltid vært glad i å sy og begynte tidlig å sy om farmor sine gamle kjoler (med blandet resultat). Jeg sydde vesker til meg selv hvor det var plass til intet mindre enn en pakke hubbabubba og en Nokia 3310 og puter til å ha på rommet mitt av en gammel bukse i rosa cordfløyel, jeg tror faktisk nevnte veske også var laget av rester fra den buksen i rosa cordfløyel, foret med rutete stoff og med en hank av perler fra et ødelagt smykke og tøyblomster fra en gammel lysring (husker dere når man hadde ringer med plastikkblomster rundt stearinlysene?). Uansett, å lage noe ut av litt begrensede ressurser er hvor jeg briljerer, gi meg en gammel gardin fra 80-tallet og jeg skal lage en kul veske til deg, gi meg all verdens fine stoffer og jeg vil si ehhe, nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne, jeg tror det er fordi jeg er redd for å klusse det til, og dermed sløse bort bra materialer.

I det siste har jeg sydd, et par tre – fire nett, en topp og et belte utelukkende av brukte tekstiler. Ikke gamle bukser denne gangen, men gamle duker og gardiner i tipp topp stand. Og jeg stortrives med det, faktisk så mye at jeg kunne tenke meg å starte en NETTbutikk, i dobbel forstand, altså en butikk på nett som selger nett, sydd av brukte tekstiler, og kanskje flere ting etterhvert som repertoaret utvider seg. Jeg foretrekker å brukerteste tingene jeg lager ganske godt før jeg selger dem for penger, så det aller første nettet har hengt over skulderen min i et halvt år nå og klart seg utmerket, så nå har jeg ordnet det slik at ytterlige to nett er sendt for brukertesting, hos en kjeksglad dame på Nordnes (gjett hvem?) og hos en veldig bra dame i selveste hovedstaden (hei feilfin!).

Jeg er ingen skredder, og heller ingen perfeksjonist, men jeg syr tålelig bra. Faktisk så har jeg gått et halvt år på skole for mote og design (Esmod), det ble dessverre i overkant mye pirkete søm og fashion, fashion, så jeg sluttet og ble samfunnsøkonom i stedet. Det har jeg egentlig aldri angret på, samfunnsøkonomi er ganske så kult det også. Når det er sagt så hadde jeg syntes at det var supermega kult om noen vil kjøpe et nett jeg hadde sydd, hva tror dere?

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Fra en samfunnsøkonom til en annen så synes jeg det høres ut som en god idé. Jeg er hvertfall alltid på jakt etter fine bærenett.

    • Så bra! Tusen takk for positiv feedback, også fra en annen samfunnsøkonom da – det gjør meg ekstra glad! Takk Birgitte!

    • JAAA, jeg tar så gjerne i mot bestilling og takker for det. Mens vi venter på nettbutikken så kan du bare sende mail til kontakt@tebrodjournalen om du ønsker deg et nett.

  • Yes! Ja! Oui! Jeg er SÅ happy med nettet jeg fikk i posten (TUSEN TAKK) og jeg er så gira på å se kolleksjonen ta form:) Mitt nett har vært med på både café og matbutikken og funker som bara det. Misunnelige blikk får jeg også, by the way! Håper nett kommer på nett i løpet av høsten, for jeg liker å gi bort originale julegaver (hint hint, men ikke stress!).

    • Jihu!! Merci! Takk for positiv tilbakemelding, så bra at nettet er liv laga. Og det aller gøyeste at du får lange blikk, men så er det jo ikke hvilken som helst nettmodell som bærer det heller da. Nett på nett før jul skal vi så absolutt få til.

  • Så fine nett, og for en god idé 😉 Jeg har selv raidet bruktbutikker etter gamle putetrekk og duker for å sy om til handlenett. Jeg har tenkt lenge at det egentlig er en veldig fin gave å gi bort. Enten man syr det selv eller kjøper hos andre som har sydd. Så denne nettbutikken din har jeg troen på 😀

    • Så bra! Takk for pep, det setter jeg veldig stor pris på. Som et lite ekstra klapp på skulderen, og det gjør seg! Jeg er helt enig med deg, nett er en suveren gave, passer til alle. Lykke til med dine nett og fortsatt god helg!