Statusoppdatering

Shit has happened. Jeg har sagt opp jobben, jeg har fått ny jobb.

Det første først.  Min nåværende jobb tikker dessverre ikke alle boksene for meg og valgte derfor å si opp i slutten av juli. Det er mange skjønne kollegaer som jeg gruer meg til å si hadet til, men sett bort i fra det, så gleder jeg meg til nye tider. Nå som jeg først skulle bytte jobb hadde jeg ikke lyst å gå rett inn i en 100% stilling som økonom ett annet sted. Jeg merker at jeg sitter mye foran en skjerm, kanskje for mye for min smak og vil prøve noe annet.

Det andre etterpå. Jeg  har begynt i en deltidsstilling hos Strikkelykke, den absolutt fineste garnbutikken i Bergen. Jeg elsker jo strikking, jeg elsker farger, jeg elsker garn og jeg elsker å snakke med folk om strikking. Og jeg har jo merket at den kreative delen av meg banker på døren og vil ut i solen. Så dette tror jeg blir veldig bra. Forrige uke hadde jeg mine første vakter hos Strikkelykke, så frem til november sjonglerer jeg det i tillegg til min vanlige jobb, snart med litt permisjon.

I tillegg vil jeg sy, sy, sy enda mer til nettbutikken, mer enn bare nett. Og så håper jeg at noen vil kjøpe det. Julegaver peut-être?

Nå høres det kanskje ut som dette var en lekende lett beslutning som ble fattet over en kaffikopp (en tung) mandag morgen. Det var det ikke, det har vært en lang og litt slitsom prosess. Slitsom fordi jeg har tenkt så masse på det. Jeg har grublet opp og ned på hva jeg har lyst til, hva jeg kan, hva passer til og hva er galt med meg siden jeg ikke bare kan bli der jeg er? Jeg har gått hundre runder med meg selv, for hvordan kan man bare slutte i en fast jobb? Vel, det går tydeligvis an. Hehe.

Takk for oppmerksomheten! Ha en deilig fredag!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • YAY!! Du er tøff! Du er kul! Du er modig! Det koster å freiste lukka, men det er jo også den eneste måten man virkelig kjenner at man lever på! Eller? Uansett, heier på deg! Ja, faktisk har du en helgærn heiagjeng her oppe i det søtsalte nord.

    • TAKK Elri, det varmer veldig. Og det er sant, det er fint å kjenne at man lever. Hils resten av heiagjengen, dere er toppers! Mange klemmer

  • Spennende å følge med veien videre. Du er modig. Husk admiralen sitt råd, gjør så godt du kan, da kommer alt til å løse seg. Strikkelykke er en finfin butikk! Masse lykke til ♡

    • Tusen takk kjære deg! Admiralen er en guru. Jeg skal ha han mye på høytaleren fremover. Gleder meg til å henge med deg og Astrid i november.

  • Det er så mye gull i det du skriver. Saken er at du har hedret egen intuisjon (bravo – for det er søren meg ikke enkelt) og gitt deg selv opplevelsen av å ta vare på deg selv gjennom et vanskelig valg. Jeg skriver som om jeg har peiling – det har jeg ikke egentlig – jeg sitter litt på stranda nå og ser deg fare av gårde i snekka di:) Saken er del 2: du blir ikke noe mindre økonom av den grunn. Du mister ikke evnene dine (og du har mange) eller blir «en mindre attraktiv arbeidssøker» senere av å jobbe med noe annet nå. Du inspirerer meg! Jeg håper du deler mer av denne ferden med oss; for vi er så mange som har lyst til å være like modige som deg.

    • Det med at du ikke blir noe mindre økonom eller mister evnene dine av å gjøre noe annet ei stund, det er så viktig å ta inn over seg. Økonomijobbene drar ikke noe sted. Ta det fra ei som hoppet av finanskarrieren i London for å flytte til Sør-Amerika. Når jeg først turte ta det valget tenkte jeg at nå var det ingen vei tilbake, at dette nye måtte funke for arbeidsmarkedet i finans ville garantert ikke ha meg tilbake dersom jeg ble borte for lenge. Det var selvsagt bare tull. I oktober starter jeg i lignende jobb igjen, bare en som jeg tror skal passe meg bedre (les: slipper sitte like mye foran PC-en). Og gjett hva: Det gikk helt fint å få jobb igjen.

      Ingen tvil om at det er et tøft valg du har tatt. Kanskje blir det skikkelig bra, kanskje blir det en liten nedtur, men uansett så tipper jeg at det er det rette valget for deg her og nå. Ikke bry deg om at andre kanskje bare er litt sånn «hæ?» og ikke skjønner det. Tenk heller på så heldig du er som har så mange ulike interesser og evner. God på tall og analyse og god på det kreative er sjelden vare og gir deg så mange strenger å spille på. Du kan alltids angre deg om ett år eller fem, og finne på noe annet. Ps. Merker jeg misunner deg litt den strikkejobben.

      • Hjertelig takk for at du deler av dine erfaringer, det er så utrolig fint å høre fra en som har vært i lignende situasjon: det er gull! Og fra finanssentrum til Sør-Amerika, dette vil jeg høre mer om! Og du treffer spikeren på hodet (hele veien), for jeg tar meg i å tenke; der var den finanskarrieren over, var dette så lurt da? Men den ER jo ikke det. Og boy, oh boy, det er mange som sier: hæ? Og kroppspråket deres sier: har det rablet for deg eller? Hehe. Men så kan jeg bare riste det av meg fordi jeg har dette kommentarfeltet her i ryggen (og kanskje snart på veggen). Dere er søren meg noen bra damer. Lykke til i ny jobb, jeg heier!

        • Så bra at du fant noe fornuftig i det jeg sa! Jeg skulle ønske jeg hadde kommet over posten din for et par år siden når jeg sa opp min jobb. Jeg kjente så få i bransjen som hadde gjort det samme, alle kjørte bare full speed ahead virket det som, og det var ikke fritt for at jeg følte meg litt sprø som tok et sånt valg. I ettertid skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg stressa så fælt med avgjørelsen. Det burde være selvsagt at man finner på noe annet dersom det man holder på ikke kjennes rett ut lengre. Jeg heier på deg også!

    • Anne Linn <3 Det er, og vil alltid være, plass til deg i snekka mi! Du inspirerer meg , og er en fantastisk sparringspartner, takk for all kjærleik og pepp, det er som drivstoff for meg. Og du har jo som alltid helt rett, jeg er jo meg, uansett hva jeg jobber med. Det er en fin påminnelse. TAKK.

      Altså, jeg har lyst å printe ut dette kommentarfeltet å ha det på veggen i glass og ramme. Så mye visdom og kjærleik.