The thing is

Kjære journalen. Long time, no see. Jeg har hatt så lyst å oppdatere deg, finpusse på deg, ordne på kategoriene dine og kanskje kline til med en ny bakgrunnsfarge. Men livet skjer, og selv de snilleste jentene får hjertesorg. Helt til de plutselig en dag reiser seg igjen, spiser bamsemums og oppdaterer journalen sin. Så her er jeg! Og her er høsten, og her er fin poesi.

The Thing Is

av Ellen Bass

to love life, to love it even
when you have no stomach for it
and everything you’ve held dear
crumbles like burnt paper in your hands,
your throat filled with the silt of it.
When grief sits with you, its tropical heat
thickening the air, heavy as water
more fit for gills than lungs;
when grief weights you like your own flesh
only more of it, an obesity of grief,
you think, How can a body withstand this?
Then you hold life like a face
between your palms, a plain face,
no charming smile, no violet eyes,
and you say, yes, I will take you
I will love you, again

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • Nydelig dikt, og takk for at du sier alt som det er; livet skjer og det er lov å bli skuffa og deretter begeistra igjen…akkurat som du skriver og akkurat som du lever. KLEM! (Og så stas at du blogger igjen.)

  • Så fint skrevet Sophie. Livet skjer, og det kan vi ikke gjøre noe med. Vi må bare fortsette å leve det. I mellomtiden er jeg innom her ofte for å se etter dere. Og jeg blir alltid så glad når jeg finner fine ord og bilder her inne ♥

    • Så koselig å høre at du titter innom her. Det gjør meg veldig glad. Jeg titter innom din koselige verden også, og får alltid god-følelsen der.