I dag er det fredag og siste dagen min i finansjobben. På slike endringsdager kan tvilen kom snikende, heldigvis kjenner jeg Anne Linn som i sommer skrev dette i et innlegg om tvil:
… Og på mange måter er jo tvil som torner. De er en del av pakka når man er på sporet av noe mer. Og i stedet for å stenge av, så kan man åpne opp og tåle noen stikk; for det skal merkes at man lever. Og da mener jeg ikke at det alltid er noe godt eller noe positivt i enden av den smerten. Men det er alltid noe. Og noe kan man både jobbe og leve med.
Og når man kjenner slike kloke folk så er det jo ikke noe stress. For tvil er det, og når noen andre tviler på hvorvidt jeg gjør det riktige så har jeg så lyst å si; ikke tvil på meg, jeg har tvil nok for oss begge. De fleste fine folkene jeg kjenner tviler jo ikke, de sier go, go, go og for det er jeg evig takknemlig. Og en helt spesiell takk skylder jeg nettopp Anne Linn. OG dere deilige mennesker som har handlet i den lille nettbutikken (som snaaart skal bli større).
Jeg skriver ikke om dette med tvil og torner fordi jeg vil ha sympati eller heiarop (joda, who am I kidding?), men fordi jeg ikke vil få jobbytte, karriereskifte og drastiske avgjørelser til å se lekende lett ut. For det er det ikke, det er litt blod, svette og tårer. Så til alle dere andre der ute som står i det; I feel ya – og det blir bedre: plutselig har du siste dagen på jobb og skal feire at du har bein i nesen og is i magen på en hyttetur med de beste folkene i livet.
Skål for deg, og meg og alle som står i tvilen! Ikke skår i gleden altså, men skål i tvilen.
Gåsehud. Ferdig snakka.
Takk! Gåsehud; den beste tilbakemeldingen. Og selv takk, for alt!
Gratulerer!! ❤️ verden ligger for dine føtter. Stor klem
Takk Elri! Stor klem til deg
Åh gratulerer med det nye som skal komme! Elsker når folk tørrå går sin egen vei. Også fint skrevet om tvilen. Det kan faktisk ta litt imot å følge drømmer og ukjente veier, men jeg tror alltid man får tilbake for det til slutt. Blir spennende å følge bloggen videre, og stort lykke til:)
Tusen takk, for en hyggelig og anerkjennende kommentar. Jeg tror (og håper) også at man får igjen for det som koster litt. Så kjekt at du henger med videre!
Woooop! Hva skulle vi gjort uten Anne Linn sine fin ord, hæ? DIGGER at du gjør dette, heier på deg 100 %! Vi må satse og støtte hverandre, så takknemlig for å ha blitt kjent med dere begge igjennom bloggen og gleder meg til å følge med videre!
Takk for peppen din! Vi er veldig glad for å ha blitt kjent med deg også, du er så inspirerende i det du gjør. Anne Linn sine fine ord er gull, verden hadde definitivt vært kjipere uten.